Dette er kun draft render, tidlig i tengeprosessen.
Dette er tidlig i tengeprosessen. Fjellet på åsen er borte men det er vist på tre gamle kart. Her har jeg laget første utkast fra disse kartene som en 3D modell.
Den gang gikk sjøen nesten helt inn til husene i Krana, til ca. der veien i dag ligger, og sjøen gikk helt inn til der kafe Jensen lå. Hele veien forbi gamle Sparehallen til gamle banken er en fylling fra 1886.
I år 1800 bodde det 300 mennesker på Stathelle og jeg har navnene på de fleste.
Kan vi klare å knytte disse navnene til husa?
NB! De oransje takene er tegnet ut fra teknisk kart 2020, men de fleste takene er fortsatt originale med den samme form som da husene ble bygd for 150 - 200 år siden.
Disse har en nøyaktighet i kartet på ca 10-20 cm, så det er fullt mulig å gjenskape en modell fra 1700 og 1800 tallet.
Slik så kanonene ut i 1801.
Trolig ligger ruinene der fortsatt, under bakken.
Kjellestadgården
Dette er kun draft render, tidlig i tengeprosessen.
Altså ikke kvalitetsrender.
Fem 12 punds kanoner på Åsen i 1801. Tegnet av DAKnor, Kai Sannes.
Kan vi finne selve ruinene under dagens fyllingen?
Hva med muren og det som ser ut som et fort? Hva med de gamle byggene, som er tegnet på de gamle kartene ?
Var det to dampsager? Ble den ene smalere og lengst mot nord revet og gjenoppbygd i en bredere variant lenger mot syd?
Finnes det kart eller tegninger på disse byggene?
Finnes det tegninger og mål på den storslåtte Tollboden og byggene rundt, og finnes det tegninger med mål på Kjellestadgården og byggene rundt. Hva sier målebrevene og tegningen i fjernarkivet om Stathelles historie?
Merk! Dette er tidlig i tengeprosessen, og kun grov draft render.
Til nå har jeg tegnet og plassert ganske presise bygg med teksturer av bl.a. butikken til Madsen (der Hassa var), huset mellom bakeren og Madsen, og det gamle huset til bakeren. Det første lå mye lenger ut i vegen enn i dag. Dette var veldig pene bygg i en veldig koselig gate.
Det grå huset til høyere er det gamle bygget fra 17?-1800 tallet, der arkitekt Amlies kontor lå. Jeg jobbet der før jeg ble norsk distrubutøer av TurboCAD.
Jeg har klart å lage fine teksturer mot syd og mot øst, ut fra et gamlet bilde av Hoeg 1905. Dette kommer senere.
Til venstre ser du det gamle lange bygget som dessverre ble revet for bare 5 år siden. Dette var et av de eldste husene på Stathelle. Min far startet skobutikk der, så dette bygget kjente jeg veldig godt.
Heldigvis har vi et maleri av bygget av den kjente arkitekten og kunstneren Peter Andreas Blix fra 1879.
Bak ligger Johnsegården.
Alle de oransje takene som du ser som tråder, er fra teknisk kart, kjøpt hos Infoland. Mer detaljtegninger med kvalitetsrender kommer senere.
Det gamle ferjestedet.
Legg merke til trebryggene som gikk helt fra Jonsegården og ned til sjøen.
Dette er kun draft render, tidlig i tengeprosessen.
Dette er en start.
NB! Mye tilpasninger og mange endringer gjenstår.
1.nov. 2020.
Kai Sannes
Denne videoen vil sjokkere deg, og du vil blir mye klokere.
Videoen viser steg for seg utregning av materialprisene på et hus.
Åsatak
Kan du fortelle meg nøyaktiv hvor huset lå?
Er det noen som har et bedre bilde, også sett fra baksiden?
Jeg har en gammel ide om å lage fotorealistiske 3D-modeller av gamle Stathelle. Jeg tenker å lage tre lagdelte utgaver, helt fra år ca. 1600 til 1950, og deretter lage animasjoner med mobile kamera som flyr over terrenget, å går gjennom gatene, stopper opp og forteller historier om de enkelte hus.
Jeg har gjort et personalsøk i digitalarkivet og funnet navnene på de som bodde her fra 1700 tallet til 1950. I Folketeljing 1865 for 1814 Bamble prestegjeld, finner vi 16 sider, fra side 157 til side 173 informasjon om alle navn, kjønn, siv., fam.forhold, yrke, født, fødested. Vi ser at det i 1865 var registrert 93 bosteder. 501 mennesker, kvinner 265 og menn 236. Alle har sitt eget S/L nummer. (eksempel 9/34). Det var 93 Bustadsnummer og 91 løpenummer.
3 navn (3 grunneiendommer?): Kjellestad (gaard), Kjellestad* og Bunæs.
Dette sammen med det gamle bostedsregisteret med informasjon og de gamle adressene skal det være mulig å komme veldig langt. Jeg er blitt inspirert av Gunnar Sem og Stathelleboka og mye av det som finnes i de andre Stathellebøkene.
Se også Geografisk Oplysnig, en bok av E.J. Pontoppidan Kiøbenhavn 1785 (gotisk skrift)
Her er noen av de gamle adressene som ble brukt: Hovedveien til Møllen, i Løkkegaden, Vest og Øst for Hovedveien, Vest Bugtebakken i Bugten, Kjellestad, Vest for Veien til Mølletangen, Øst for Storgarden, Oldermandsboligen, paa Aasen, Skolen med flere.
Jeg håper å kunne koble disse adressene og navnene til de forskjellige husene, og lage en liten historie rundt hvert enkelt hus i en animert fotorealistisk video.
Med Facebooksiden "Gamle bilder fra Stathelle" og gamle kart fra 1801, 1805, 1867 og ØK1960, sammen med gamle matrikkeldata vil det være mulig å komme ganske langt.
En stor takk til alle Stathelle-patriotene som bidrar så mye med å dele bilder og informasjon.
Jeg har kjøpt 3D kartet over gamle Stathelle og her er alle tak med møner, alle høydekurver og veier tegnet i 3D, med nærmere ca. 10 centimeters nøyaktighet i XYZ. Dette kartet er et godt utgangspunkt siden de fleste takene er de samme i dag som da husa ble bygd. Se eksempel til høyre.
Terrenget er blitt mye endret. Fjellet på Åsen er sprengt bort og fjernet. Før veien ble bygd, gikk sjøen helt inn til husene i Krana, og inn mot det gamle fergestedet. Langs husene bort mot Møllen gikk sjøen mye lenger inn enn i dag. Det er store endringer etter sprengning og fylling av veien forbi maler Waag og ned til Krana. Jeg fikk en hyggelig lang e-post av adm. direktør Bakken i Norsk institutt for kulturminneforskning og de ønsker å få til et samarbeid. Hun fortalte meg at de kan dokumentere terrenget med radarmålinger.
Men kommunen skuffer.
Alt hadde blitt mye enklere hvis kommunen ville samarbeide. Jeg trenger i første omgang noe informasjon fra det gamle fjernarkivet. Informasjon som gamle tegninger og gamle skylddelinger og målebrev. Disse har ofte husene tegnet inn og navn på eier og naboer. Jeg jobbet på teknisk etat i 25 år, så jeg vet at det finnes mye der.
Jeg sendte kommunen en hyggelig e-post og informere om arbeidet jeg har begynt på, og spurte om litt hjelp. Men dessverre svarte de at de ikke har resurser og ikke plikt til å gi meg innsyn.
Jeg tror mye kunne vært gjort på noen få timer, så dette var veldig skuffende, men likevel ikke uventet.
En løsning kan jo være at hver enkelt huseier, ringer kommunen og ber om å få tilsendt sine gamle dokumenter, gamle matikkel papirer fra 1800 tallet til begynnelsen av 1900 tallet. :-)
Jeg vil også muligens kontakte de forskjellige eierne av de eldste husene etter hvert.
Er det noen i denne Facebookgruppen som vil være med i denne etterforskingen?
Langesund, 2 des Kai Sannes.
HE MADSEN husholdningshandel
lå der hvor butikken til Hassa senere ble bygd.
Harald Eilif Madsen Født 02/01-1919 - Død 12/11-1988 - BS 23G - - B-8
En begynnelse
Stikkord: Tinglysingspapir, Sjøter, Målebrev, Gamle skisser og tegninger, Skoleregister, Skatt, Folketelling, Digitalarkiv, Riksantikvar, Fjernarkiv, Kommune, Fylkesmuseum, konservator, kultur, historielag, fylkeskommune, millitær historie Horten,Stavern m. fl.
Kjellestad hovedgard ble bygd i årene 1830-39. Til denne tid hadde den gamle Åsengarden vært sete for der Blehr'ske handelshuset. Kjellestad hovedgård brant i 1918.
Før Kjellestad hovegård ble bygd (som her vist i modellen), ser vi ut av gamle kart fra 1801-1805 at det tidligere lå en annen gård med mange hus og brygger på samme område.
Stathelle har fra uminnelige tider hatt betydning som ferjested. Omkring 1650 skal eieren av Kjellestad ha fatt påbud fra kongen om å drive oversetting av reisende med prammer. Og 16/9 1779 fikk Albert Blehr d.e. kongelig bevilling til å holde ferjested. 9/7-1800 fikk sønnen Bent Blehr en lignende bevilling. Gjennom hele 1700-tallet dominerte to familier stedets økonomiske liv. Mest kjent er Blehr-slekten, som kom til Stathelle i 1708 og kjøpte Kjellestad gård. Handelshusets grunnlegger, Bent Iverson Tisted, kjøpte gården av tidligere eier Elias Gregersens arvinger.
Blehrs og Winthers virksomhet trakk sjømenn og håndverkere til stedet, som ved år 1800 hadde vokst til ca. 200 bosatte. Mange arbeidet på båtbyggeriet på Krana, hvor den første skuta ble sjøsatt i 1703. Den ble bygd for Elias Gregersen og het visstnok *Fortuna ». Stathelle hadde et rikt og interessant håndverksmiljø noe vi i dag ser i den fine gamle trearkitekturen.
En begynnelse.
Slik så huset til baker Sigurd Olsen ut rundt år 1800. Sveitserstil og tegnet av en arkitekt fra Porsgrunn. (Spør arkitekt Amlie når huset var bygd og hva het arkitekten.)
Bamble Historielag Facebook
·
H. E. Madsen drev kolonialforetning i Strandgata i mange år. Etter hans tid ble forretningen overtatt av datteren Annie Madsen. Butikken fikk en dramatisk avslutning en natt i september 1954, da bygningen ble ødelagt av brann. Brannen ødela også det huset som vi ser litt av til høyre på bildet. Denne brannen (og litt av butikkens historie ) har Odd Johnsen skrevet om i historielagets årbok 2002. Madsens butikk lå tvers over for Meierigården i Strandgata. Etter brannen ble de to ødelagte husene revet, og H.A. Tollefsen bygde ny moderne matforretning på tomta. Den butikken er i dag ombygget til bolig.
Første video er ferdig.
De oransje 3D spline, vist under, er baner for moblile kameraer.
